FORSIDEN BLOGLOVIN'

Hei dere!

Nå er det utrolig lenge siden jeg har skrevet her på bloggen. Livet går som vanlig i ett, og jeg føler at utvekslingsåret er som en fjern drøm. 

Å komme tilbake til norsk skole er både godt, men også utrolig krevende. Man merker godt at man har vært inne i et annet skolesystem, for å si det sånn. Jeg som trodde jeg kunne dra mange fordeler ved å være vant med den amerikanske skolen og daglige lekser, må tro om igjen. Her er det ingen kjære mor. Oppgavene her i Norge er kanskje ikke såå mange, men de er lengre og mer krevende. Vi har for eksempel fordypningsoppgave som skal være ferdig i januar, og jeg angrer meg veldig for at jeg valgte et såpass tungt tema som dødstraff. Men det er i alle fall spennende. 

Ellers er jeg travel med to jobber, russestyre, Unge Høyre, dugnader for engelskklassen og med russebussen vår, Extravaganza. Vi slapp dekknavnet vårt i oktober, og jeg gleder meg helt sinnsykt til en vill russetid sammen med 23 andre fantastiske jenter! Vi skal til Fredrikssten, Lillehammer og Tryvann, noe jeg gleder meg veldig til! 

Dere kan sjekke ut facebooksiden vår ved å trykke her, eller følge oss på instagram: Extravaganza2014


Nå må jeg snart få begynt med litt julegaveshopping, ikke bare til de her hjemme, men til vertsfamilien min i USA også. Er det noen der ute med noen bra tips? De har allerede ting som ostehøvel og bok om Norge.. så jeg føler på en måte at norske ting er litt oppbrukt. Men kom veldig gjerne med forslag! 

Vi snakkes plutselig igjen!

- Mina Emilie




I dag har jeg vært hjemme i 50 dager, og for å være ærlig så føles det som en evighet. 

Jeg satt akkurat å så på bilder fra utvekslingsåret mitt, og guri, så mye jeg har opplevd - og forandret meg! Jeg kjenner at det er noe som stikker litt i hjertet over at jeg ikke befinner meg i Montana akkurat nå.. Men det er også veldig godt å være hjemme sammen med familie og venner. Og ikke minst; ha mobildekning og kollektiv transport.

 

Mitt beste tips til dere som skal dra på utveksling nå til høsten og senere; ikke lenk dere fast inne i huset. Kom dere UT! Jeg for min del angrer mye for at jeg noen ganger prioriterte å skype med en venninne fra hjemme for eksempel, i stedet for å være med vertsfaren ut på ranchen til noen venner for å hjelpe til med kuer. Sånne småting som det vil dere sette stor pris på når dere kommer hjem. Det kan jeg love. 

Ellers har jeg jobbet utrolig mye i det siste, noe som gjør meg usosial - men er utrolig lurt med tanke på hvor mye som skal betales det neste året.

Nyt resten av sommerferien, det skal i alle fall jeg!

xoxo




Etter å ha vært hjemme en hel måned, ser jeg ikke lenger helt vitsen med å blogge lenger. Utvekslingen er over, og livet mitt er ikke lenger "interessant". 

Jeg slutter ikke å blogge helt, vil heller si jeg har en "pause". Neste år tror jeg nemlig det er en del spennende ting som skjer med både russetid og hvor jeg skal studere. 

Ellers kan jeg jo vise noen bilder av hva jeg har gjort siden jeg kom hjem:

 

To be continued. . . . 




18. mai var det graduation, og dum som jeg er glemte jeg kameraet i bilen til en som heter Brian, og fikk det ikke igjen før dagen jeg dro hjem. 

I seniorklassen var det tre stykker; Shelby, Luke og Rayann. Begynner og bli en stund siden nå, men sermonien var veldig fin. 8.klasse hadde også en 8th grade graduation, så vertssøsteren min graduated også den dagen. 

Ja, og det var i grunnen bildene jeg hadde.. Etterpå var det dinner party nede på "rådhuset" for hele byen, også var jeg oppe hele natten.




I går landet jeg endelig på norsk jord etter en lang reise. 

Var en stor gjeng med venner og familie som møtte meg på flyplassen med norske flagg og mange klemmer. 

I dag har jeg gjort mye, og nå er jeg så sliten og jet-lagged at en større oppdatering kan jeg ta senere.




Jeg kan ikke tro at jeg er hjemme igjen på søndag. Kofferten ligger der å venter på at jeg skal pakke ned ting i den. Men jeg er ikke klar. Hjertet mitt gjør så vondt. Jeg gleder meg så sinnsykt til å komme hjem til nært og fjernt, men på samme tid har jeg en fæl klump i halsen over å måtte dra fra det som har vært hjemmet mitt for snart et helt år. 




I går ble jeg med vertsbestefaren min ut for å hjelpe han med biene. Det er nemlig familiebusinessen. Honning.




I går dro til brandingen til noen gode venner av familien. Var sykt god stemning, og for dere hjemme i Norge regner jeg med det ser ut som "den ville vesten." 

Etter en bitteliten stund med branding, så ble himmelen mørk og det begynte å hagle, regne, lyne og tordne, så vi løp inn i pickupene for å søke ly. Etter å ha sittet i pickuppen til vertsfaren min og lært kompisen hans litt norsk, så ble det plutselig sol igjen. Brandingen ble avlyst på grunn av all gjørmen og fordi kalvene var våte. Derfor bestemte jeg og Mauri oss for å skli ned en bakke full av gjørme og vann. Det ble en slager, og både store og små slengte seg utpå!





Etter noen runder i "sklia" og en hamburger, så bestemte JJ og jeg oss for å vaske av oss møkka i elva (Missouri River). Var faktisk ikke allerverst, og jeg håper jeg får dratt ned dit en gang til før jeg reiser hjem på lørdag.

Etter alle morsomhetene, måtte vi dra hjemover siden det var avskjedsfest for oss utvekslingsstudentene. Dessverre har jeg ingen bilder fra det.




På fredag tok jeg sommerferie. Herremin, jeg har tre måneder fri, fra og med . Jeg har hatt min siste mattetime for resten av mitt liv, og jeg er ferdig med naturfag.. i alle fall biologi. Er så lykkelig.

De to siste dagene på skolen brukte vi på å rydde opp og ja, gjøre unødvendige ting til å få tiden til å gå. På fredag ryddet vi søppel rundt om i den lille byen, og jeg av alle var den som selvfølgelig måtte komme over en slange... Jeg tråkket nesten på den, der den lå i gresset og solte seg. Hoppet litt unna for Kym fikk drept den med en treklubbe. Etter det måtte jeg leke turist.


Min foreløpige sommerferie har vært veldig innholdsrik allerede, jeg har både vært på telttur, brandet flere kalver, hatt avskjedsfest for oss utvekslingsstudentene, og mye mer. 

På fredag dro jeg og Rayann ut til Luke sammen med guttene, og vi hadde det utrolig gøy og la oss ikke før 3. Klokken 5 ringte alarmen til Luke, siden han måtte ut og stelle kuene. Da sto jeg også opp, og satte meg ned på verandaen for å se soloppgangen mens jeg hadde godt selskap av fire hunder. Var tidenes kveld, og jeg kjenner det skal bli rart å reise hjem.


Jeg skal fortsette med resten i et annet innlegg, for jeg har så mange bilder å vise dere!




På tirsdag dro jeg og Rayann inn til Lewistown for å hente en kjole hun skulle ha til graduation. På veien hjem kjørte vi på en hjort. Tror jeg aldri har hatt så hjertebank før.

På onsdag var det awards banquet på skolen, hvor vi fikk utdelt priser for akademiske og idrettspresentasjoner. Etter dette hadde vi også BPA sermoni. 

På fredag hadde jeg en liten 17.mai feiring for meg selv på morgenkvisten også.




I går var graduation. Jeg kan ikke tro dette skoleåret har gått så fort. 

Skal legge ut mer bilder når jeg får tilbake kameraet mitt. 




På torsdag i forrige uke dro jeg og vertsmoren min inn til Lewistown for å møte pappa og bestefar. Å, herregud, tenk på det. Etter nesten ti måneder fikk jeg se de igjen! I løpet av den lille tiden de var her fikk vi gjort litt av hvert... Blant annet båttur på Missouri River og masse skyting med våpen. Båtturen var endte ikke så altfor bra da, vi gikk tom for bensin omtrent 30 miles opp i elva, og måtte flyte ned igjen. Det tok oss vel omtrent 9 timer. Jeg har ikke hatt mye tid til å blogge i det siste - det har gått helt i hundre her. Derfor viser jeg heller bare noen bilder!


xoxo




Akkurat nå ligger jeg ute i solen med favorittmusikken min og nyter en F'real smoothie. Gradestokken viser 23 varme, og det er ikke allerverst. På søndag er det spådd 30.

Jeg har begynt å tenke mye på hjemreisen min i det siste - den er under fire uker rundt hjørnet - og jeg vet ikke helt hva jeg skal føle om det. Det skal bli så sinnsykt godt å komme hjem, men på samme tid så forlater jeg alt jeg har vært kjent med i snart et helt år. Hjem skal jeg uansett, og det har jeg visst hele tiden. Når jeg skal tilbake hit er usikkert, og det er det som får meg til grue meg til å dra. Nå på slutten har jeg virkelig begynt å knytte bånd og ha det mer gøy, så det blir utrolig trist å reise herfra.  

xoxo




Så nå har det seg sånn at her på skolen min er det noe som heter FFA - Future Farmers of America. Hvert år har de en fundraiser i Denton, hvor high school elever spiller basketball på ryggen til esler. Siden jeg er i Agriculture Education, var jeg så heldig å få være med Miss Mack og gjengen for å spille. Det var utrolig artig, og jeg kunne ikke annet enn å le. Mitt eneste mål var å holde meg oppe på ryggen, og heldigvis datt jeg ikke av en eneste gang. Noen var litt mer viltre enn andre, men jeg speidet ut mitt esel tidlig. Vi vant begge kampene våre, så da kunne vi dra glade hjem igjen. 



Nå om dagen er det kjempefint vær, og sola skinner dagen lang. På veien hjem fra Denton var det kjempefint ute, og vi rullet ned vinduene mens vi hørte på countrymusikk. Idyll. 

xoxo




Du har allerede skrevet litt om hva du synes om å bo på en liten plass. Kunne du også skrive litt om hva ungdommen som er herfra synes om Winifred og tilværelsen der? Er det sånn at de fleste ønsker seg til en større by etter High School, eller er det mange som blir boende? Har de amerikanske vennene dine reist mye rundt i USA og verden generelt?

De fleste liker seg vel relativt godt. Det er trygt, og det er hjemme. Siden de er oppvokst med farmer/rancherlivet så er det ikke sånn at de lengter veldig etter livet i storbyen. De fleste flytter ut etter high school for å gå på college da, og da begynner de fleste i Bozeman, som er fire timer unna. Ellers er det college i Missoula, Billings, Havre, Dillon, osv. Har faktisk ei i klassen som vurderer å gå på college i Washington (state), og thumbs opp til henne som gjør noe utenom det vanlige! Er ikke veldig mange som blir boende etter high school, men de kommer ofte tilbake. Har et par kompiser som akkurat har flyttet hjem for eksempel. 

Det varierer veldig fra person til person om hvor mye de har reist rundt. En av venninnene mine her er for eksempel født i Nebraska, og da drar hun jo ned dit for å besøke familie. Jeg bor et par timer unna grensen til Canada, så de fleste har vært der. Jeg vet at det har vært noen skoleturer i fortiden til blant annet Washington DC, og seniortrip går som regel til Mexico. Har foreløpig ikke hørt om noen som har vært i Europa før (av de jeg henger med). Familieturer går som regel til California og sånt, hvor de kan dra til for eksempel Disneyland. Men økonomi er jo en stor spillebrikke, så det er jo ikke alle som har råd heller. Jeg møtte en fyr for en uke siden som aldri hadde vært utenfor staten Montana. 

Håper jeg fikk svart så godt som mulig på spørsmålet ditt! Bare å spørre om det skulle være noe mer :)

xoxo




Kort oppsummert så har jeg drevet med gårdsarbeid hele helga. Branding av kalver, kastrering av lam. Og litt mer branding. Hadde til og med på meg slengbukser! ...til alle amerikanernes frydelse, men til min store fortvilelse.  Nå driver jeg å forbereder meg til Science Fair i morgen, så picturetimeeee:




xoxo




I dag er det fint vær. Det gjør meg glad. 37 dager nå - så er jeg hjemme.




På lørdag hadde vi prom i Lewistown. Siden vi er så små skoler i området her, så var det vel sånn rundt 10-12 skoler som deltok. Temaet var Casino Night, og jeg hadde det utrolig morsomt! 

Klokken 12 dro jeg ned på frisørsalongen her for å fikse håret. Donna var utrolig flink, og jeg ble superfornøyd!

Etter all pynting,sminking og ordning, dro vi og tok bilder, før jeg Hope og Kat dro til et sted som heter Onyx for å spise. Deretter måtte vi skynde oss for å dra til the grand march. Winifred skulle egentlig være sist, men de hadde endret planen i siste liten, og vi var plutselig først. Vi løp inn og jeg fikk kastet fra meg jakken min og veska før vi gikk ut på dansegulvet for å vise oss frem for foreldre og ellers nysgjerrige mennesker. Resten av kvelden møtte jeg mange nye mennesker, og hadde det dritbra! 

The Onyx!

Har jeg sjansen til å spise fisk, så gjør jeg det. #4 i løpet av utvekslingsåret!

Måtte låne kronen til Luke for å ta bilde!

 

Shelby og meg

Luke og Shelby - King and Queen

 

xoxo




△ Når drar du hjem fra USA?

1.juni, men er på Gardermoen 2.juni 20.30 :) 

△ Hva er planen din etter videregående?

Hm.. vanskelig å si. Vet ikke engang hva jeg vil bli, men tenker på å studere i utlandet.

△ Har du noen tips å komme med til fremtidige utvekslingsstudenter?

 Ha et åpent sinn, vær positiv, og vær et ja-menneske! Ha en blogg eller dagbok (eller begge deler) og ta masse bilder! Ellers må du bare ta ting som de kommer :)

△ Har vertsfamilien din dyr?

Ja, en hund, Trigger, og to katter, Georgie og Mack. Trigger er en labrador, og kattene er... bare katter. 

△ Kan du fortelle litt om vertsfamilien din?

Hm.. Vertsforeldrene mine heter Kristin og Jonathan (kaller han bare Jon). Jon er fra Winifred, mens Kristin er fra Colorado. Vertssøsknene mine heter Kaylie og Ethan, og er 14 og 8. 

△ Hvor lang tid tok flyreisen?

Ååå, det husker jeg ikke helt.. Først å fremst så ble flyet vårt forsinket på grunn av OL i London, så måtte vente en god stund før vi i det hele tatt fikk dratt. Så var det vel 2 timer eller noe til Island, og vente der. Så dro vi videre til New York (6 timer??), og var der i en uke på forbredelsescamp. Fra New York til Denver tok det 4-5 timer, om jeg husker riktig. Fra Denver til Billings tar det i underkant av en time. 

△ Hvordan har været/klimaet vært? Skal til South Dakota i sommer, og vet det er i nærheten av Montana!

For å illustrere:

△ Hvordan er det sosiale miljøet på stedet der du bor?

Er du med på sport er det supert, er du ikke med på sport er det netflix-party med deg selv. 

△ Hva er det beste- og verste med amerikanerne?

 Det beste er åpenheten. Her i en liten by, så vinker man til alle når de kjører forbi.. det kommer til å bli rart å dra tilbake til nordmenn med skyggelapper på øynene. Det verste er vanskelig å sette ord på, for man kan ikke sette alle i bås. Det er et land med 300 millioner mennesker, så selvfølgelig er det mange forskjeller. Men jeg vil si at ungdommen generelt sett er mer umodne enn norske tenåringer. 

△ Hva er populært på TV for tiden? :):)

For å være ærlig ser jeg kanskje på TV én gang i uka. Hver søndag når Vikings går på History Channel. Vi har én TV, og den er flittig brukt av vertsfaren min. Hvis jeg setter meg ned for å se på TV så blir det som oftest History Channel, Discovery Channel, National Geographic og den slags (med han). Lærer masse da! Haha.. Ellers vet jeg at mange ser på American Idol. 

△ Hvordan blir det med norsk faget, må du ta opp igjen eksamen i norsk når du kommer tilbake?

Nei, jeg får det bare godkjent for 2.året uten karakter. Men skal låne bok fra skolen når jeg kommer hjem, sånn at jeg kan lese i sommer. Sykt kjipt om jeg kommer opp til eksamen i 3.klasse med pensum fra tre år, og har gått glipp av 2.året. Det samme gjelder for historie. 

△ Hva slags karakter hadde du i engelsk da du gikk på grunnskolen?

6'er i 10.klasse. Men man trenger bare en 3'er for å dra til USA! 

△ Fordeler og ulemper ved et utvekslingsår i USA?

Det er så mange fordeler at det er en ulempe å ikke dra! Du lærer deg å snakke skikkelig engelsk, du blir kjent med nye mennesker og en ny kultur, og ikke minst; du lærer så utrolig masse om deg selv. 

△ Angrer du på at du ikke valgte et annet land å dra på utveksling til? I så fall, hvilket?

Ja og nei. Selvfølgelig hadde det vært litt kult å tenke litt utenfor boksen å dra til Sør-Afrika eller New Zealand, men USA har alltid vært drømmen. Var på nippet til å velge Australia i siste liten da... Jeg ville ha et engelskspråklig land, sånn at jeg kunne fortsette i 3.klasse da jeg kom tilbake. Men stjerne i boka til de som velger noe utenom det vanlige! Sånn som Brasil for eksempel. 

△ Fortell mer om Montana.

Montana er den fjerde største staten etter Alaska, Texas og California - men er minst på innbyggertall. Staten er kjent for kjempefin natur, og to av de amerikanske nasjonalparkene er her, Yellowstone og Glacier. Jeg drar faktisk til Yellowstone om tre uker med pappa, bestefar og vertsfamilien!! Den største byen er Billings med rundt 110 000 innbyggere, og hovedstaden er Helena med 28 000 innbyggere. Vi er en av to stater som ikke har sales tax (Scoooore!!!) og dette er fordi det er mange farmers og ranchers som betaler for eiendom (derfor betaler de mer eiendomsskatt eller noe). 

Montana grenser til statene Idaho, Wyoming, South Dakota og North Dakota. I nord grenser det til Canada. Jeg bor 25 miles fra Missouri River, som vertsfamilien liker å fiske på og sånn. Ved Missouri River er det også noe som heter the Missouri River Breaks, og er ganske så fascinerende. Forhåpentligvis får jeg dratt dit med vertsfamilien før jeg reiser hjem. 


Ellers er det mye friluftsliv her med jakt og fisking. Jeg vet at mange rikinger kommer hit for å jakte. Et eksempel er Christian Bale som har spilt Batman de siste årene, han jaktet et par kilometer fra her jeg bor for to år siden. Noen av de jeg kjenner møtte han. SÅ STARSTRUCK DAA.

Ellers er det vel ikke noe særlig mer å fortelle enn at det er veldig mye jordbruk.

△ Kan du ta mer bilder rundt i byen der du bor?

Skal prøve å lage et innlegg om det nå som været er finere!

△ Hadde du statsvalg?

Ja, Florida, Tennessee og South Carolina! Men statsvalg har ingenting å si!

△ Hva skal du i sommer?

Forhåpentligvis jobbe masse.. også skal jeg på Hovefestivalen. I august er det muligheter for et besøk fra Sveits også!

△ Kommer du til å fortsette å blogge  etter utvekslingsåret?

Jeg vet ikke. Tror ikke jeg er så sykt interessant å følge med på hjemme, haha. Men kan jo hende? Spesielt siden jeg mest sannsynlig gjør noe spennende etter videregående. 

 

Dett var dett! Bare å stille spørsmål om dere skulle lure på noe :):) Skal prøve å bli flinkere til å blogge litt nå den siste tiden jeg er her. Været blir finere, og det er mye som skal skje. På lørdag er det prom, så er det skikkelig high school musical neste lørdag igjen. Om tre uker kommer pappa og bestefar, og da skal vi finne på masse sprell, som sagt dra til Yellowstone også. Så er det graduation og siste skoledag, og så drar jeg hjem. Innimellom alt dette er det også mange brandings, som betyr at vi skal merke alle kalvene med sånn brennjern! 

Stay tuned!

xoxo




△ Hva er det beste og verste med stedet du bor på nå?

Det beste må være at jeg har fått oppleve masse som ikke andre utvekslingsstudenter får oppleve. Jakt, natur, etc. Men det verste er å være så innelåst. Har ingen steder å gå, og noen ganger føler jeg meg litt frustrert over den minste lille ting. Bare det å kunne gå på kino er ikke en mulighet. Kjenner jeg savner å sitte på bussen, og jeg liker ikke å ta buss engang. 

△ Var du god i engelsk før du dro?

Jeg vil ikke skryte på meg noe, men vil heller ikke si jeg var dårlig. Tippet mellom en 5'er og 6'er i 1.klasse. 

△ Får du med deg alt i timene, siden alt er på engelsk?

Vet du, det er ikke noe problem! Og lurer jeg på noe, så spørr jeg. 

△ Hvordan blir det når du kommer tilbake, må du ta opp igjen 2.videregående?

Nei, det må jeg ikke. Begynner studiespesialiserende 3.året på Gjøvik VGS. 

△ Hva er grunnen til at du ikke har blogget så mye?

Eh... latskap lenge leve? Nei, har ikke hatt så veldig mye å blogge om. Jeg er ikke av typen som gidder å informere om hvor mange bringebær jeg hadde i havregrøten min til frokost, eller hvordan været er i dag. Ikke at det er noe galt med det, men det er bare ikke meg, og hva skal man blogge om da? Livet går som vanlig: stå opp, gå på skolen, gå hjem, gjøre lekser, netflix og mat (!!!!!), legge meg. Repeat. Har skrevet noen innlegg som blir postet senere da... 

△ Er du fornøyd med organisasjonen du reiser med? (hvorfor/hvorfor ikke)

Er fornøyd med STS Norge, men ikke STS USA. Detaljer kan jeg ta når jeg kommer hjem.

△ Har du opplevd noe spesielt drama på High School?

Tja. Ikke noe mer enn hva jeg tror er vanlig. Jeg har aldri vært noe særlig fan av drama, prøver alltid å holde meg borte fra det.. så kanskje det blir litt mer synlig på en så liten plass?

△ Hva har vært den største utfordringen hittil?

 Å komme hjem fra Hawaii. Det sugde. Å være en uke på et fantastisk sted med din beste venninne og mange andre nordmenn og europeere, også drar du tilbake til Winifred liksom. Vet ikke om du vil kalle det utfordring, men det er det som har vært det hardeste. 

△ Føler du det er vanskelig å stole på amerikanerne? Har hørt de er så overfladiske...

Jeg ville ikke begynt med å fortelle din dypeste hemmelighet, for å si det sånn. Men for all del, ikke vær redd for å få deg venner! Bare pass på hva du sier noen ganger. He he....

Volleyballaget mitt. 

△ Måtte du ta mye initiativ for å skaffe deg venner? 

I begynnelsen visste alle hvem jeg var, og det var jo veldig gøy. Sport er en bra ting, man knytter lettere bånd når man er aktive sammen. Men merket etter en liten stund at de allerede har hva de "trenger", og kanskje ikke er såå gira på å slippe inn utvekslingsstudenter i vennegjengen på samme måte som hverandre. Det suger jo selvfølgelig. Men jeg er sikker på at det kanskje er litt annerledes på større steder. Her hadde de fem utvekslingsstudenter i fjor, som vi seks som er her i år må fylle skoene til. På en skole med 20 elever fra før av, blir du lett sammenlignet med de før deg. Dessuten har jeg slitt litt med modenhetsnivået, og henger derfor litt med ei som er 22 på fritiden min. 

△ Hvordan er guttene? 

Gutter er gutter. Her er de veldig arbeidssomme, siden de aller fleste av dem er oppvokst på gård. Rednecks, med andre ord. Ellers vil jeg si de er utrolig umodne, men er mest sannsynlig litt mer gentlemen enn gutta i Norge. Det er gode og dårlige sider av alt, og amerikanske gutter er intet unntak. Om jeg ville ha vært i et forhold med en av dem? Nei. I alle fall ikke en herfra. 

△ Føler du deg virkelig som hjemme hos den nye familien din?

Fra dag én har jeg følt meg veldig komfortabel her. Er ikke noe problem å gå i kjøleskapet for å ta noe å spise, eller diskutere over hva vi skal se på tv. Kunne ikke følt meg mer som hjemme, se bort fra at det er ikke min familie og noen ganger er det jo selvfølgelig noe som gjør at jeg ikke er en del av den. Minner fra fortiden og planer for fremtiden er som regel ikke noe jeg får tatt del av. Men ellers er de superdupre!

△ Hvordan har forholdet utviklet seg mellom deg og vfamilien?

Vet ikke helt hva du mener med hvordan det har utviklet seg.. men vi har knyttet et veldig sterkt bånd. Alle tingene jeg har lært fra vertsfaren min, alle samtalene jeg har hatt med vertsmor om alt mellom himmel og jord, hvordan jeg har fått et søskenforhold til Kaylie og Ethan. 

△ Føler du at du har forandret deg mye i løpet av denne tiden?

Jeg er fortsatt meg, bare mer moden og tålmodig. Jeg har også lært meg å gi litt mer faen. 

△ Hvor kommer du fra, i Norge?

Gjøvik - verdens navle. 

△ Hvordan var livet ditt i Norge i forhold til Montana? Gjerne kom med småting som er forskjellig!

 Mer innholdsrikt. Neida (joda), men hjemme følte jeg meg mer "fri". Kan ikke egentlig komme med noen særlig konkrete forskjeller... Mer sosial og aktiv i Norge. 

△ Hva ser du på som merkeligst med amerikanernes livsstil/levemåte?

Den er veldig lik den norske, bortsett fra at her har de snarveier til alt. Drive-through i banken synes jeg liksom blir litt for dumt. Ellers er jeg pisslei mat. Gleder meg helt sykt til å komme hjem til norsk kosthold. 

△ Har du lagt på deg/tatt av?

Det har variert litt. Kommer an på om jeg trener, eller om jeg har matlyst. Akkurat nå er jeg nok tyngre enn da jeg kom, men har ikke veid meg. Regner med at jeg ligger i pluss med 5-10kg. Juhu. 

△ Hvordan er hverdagen din i forhold til før? 

Fylt med mer lekser. Hjemme er det sånn at om du ikke gjør lekser så er det synd for deg, for da lærer du ikke noe. Her er det sånn at gjør du ikke leksene dine, så stryker du. 

△ Hvordan er det å bo på en liten plass? Er det sånn at alle kjenner alle? Lurer også på om det er mange som bor et stykke utenfor selve byen, for det ser så ekstremt lite ut på kartet. Har dere matbutikk og noen resturanter i Winifred?

Veldig kjedelig, enkelt og greit. Alle kjenner alle, og er det noen som er gravide så vet nesten hele byen det før hun vet det selv. Det er en del som bor utenfor byen på farms og ranches, men med en del mener jeg ikke akkurat tusenvis... Vi har én matbutikk som har begrenset med utvalg, også har vi to barer. 

△ Hvis du sammenligner året ditt med som i en film, hvor mye likt er det?

Ingenting er likt som på film... spesielt her jeg bor. 

△ Var det ekkelt å snakke engelsk i starten?

Det var ikke ekkelt, men det var litt krevende. Husker spesielt den gangen jeg måtte på sykehuset etter jeg hadde besvimt i august. Da ble det mange misforståelser og sånn, siden jeg ikke var på topp. Nå må jeg konsentrere meg for å snakke norsk. 

△ Hvordan var det første møtet med vfamilien din?

Det var veldig rart å endelig se dem i virkeligheten. Husker jeg la merke til hvor utrolig høye de var. Var så utrolig nervøs for den pinlige stillheten, men den kom aldri. 

△ Når fikk du vite vfamilie?

I slutten av mai 2012. 

△ Er det vanskelig å få seg amerikanske venner? Hvordan var det i starten?

I starten var alle veldig interesserte i å bli kjent med meg, og jeg følte meg veldig komfortabel blant dem. Så begynte skolen, og veldig mye forandret seg. Modenhetsnivået sank litt kan du si. Jeg henger med de fortsatt, men er liksom ikke helt "min type folk å henge med", for å si det på den måten. 

△ Kan du fortelle litt om første skoledag?

Første skoledag var ikke noe spesielt.. jeg hadde møtt alle i senior og junior klassene allerede, så det var ikke noe problem i det hele tatt. Vi fikk alle bøkene våre, og kom rett inn i systemet. Husker jeg synes det var rart å gå på skole med "småfolk" igjen da. Skolen min her er barnehage til 12.klasse. 

Stefanie og meg utenfor skapene våre, andre skoledag eller noe sånt.

△ Føler du at du nå snakker "flytende" engelsk?

Ja og nei. Jeg har ikke særlige problemer, og fra første stund har jeg fått høre at jeg ikke har noe særlig aksent. Men jeg legger merke til det spesielt godt når jeg leser høyt, da blir det fort litt kluss. Og når man hører stemmen sin på film......

△ Hvor mye anbefaler du å dra på utveksling?

Hm.. vanskelig å si. Jeg vil anbefale alle å dra, det er en utrolig bra livserfaring som lærer deg utrolig masse. Jeg bare håper dere alle kommer til litt bedre steder! Men ikke vær dømmende hvis du ikke havner i Los Angeles, det er det jo minsteparten som gjør uansett. Småbyer har sin sjarm. Vær utadvendt, og positiv! ...noe jeg kanskje burde lære litt av selv også, he he..

△ Mye kjekke gutter?

Eh.. nei? Haha. Bare på TV. 

△ Er det sant at amerikanerne kan være skikkelig "twofaced"? At det er vanskelig å bli venner med de?

Ja. 

△ Hva er den beste opplevelsen din så langt?

HAWAII :):) ...ellers her i Winifred må det være da jeg skøt min egen hjort, og da guttene vant State Basketball! 

△ Hvordan følelser hadde du den dagen du dro?

 Veldig blandet. Hadde en liten klump i halsen. Men det gikk over veldig fort, for vi dro jo en hel gjeng til New York for å være der en uke! 

Aase, Sine og meg på Times Square i New York

Wow, så mange spørsmål! Jeg fortsetter med del 2, så fortsett å still spørsmål! 

♥xoxo♥





Tenkte jeg skulle ha en aldri så liten spørsmålsrunde! Tiden nærmer seg for at jeg skal dra hjem. Jeg har vært i USA i nesten ett år - bodd der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Har du noen spørsmål, så kan du legge igjen en kommentar i feltet under her :)

xoxo




DAY 5

Den femte dagen hadde vi ganske mye fritid, og vi brukte mesteparten av den på stranda. Da jeg kom tilbake til hotellet etter shopping på kjøpesenteret to dager før, var skoene jeg hadde kjøpt i størrelse 6, i størrelse 8 isteden. Så fridagen vår med sol på himmelen, måtte jeg gå til kjøpesenteret for å bytte disse. Sunniva og Julie var heldigvis veldig snille og ble med meg, og vi måtte gå i rundt en time for å komme frem. På kjøpesenteret kom vi over Topshop, som vi ikke hadde sett tidligere. Så shopping ble det enda engang! Jeg fikk byttet skoene, også var det tilbake til strandlivet. 

Senere på kvelden dro vi til et sted utenfor Honolulu, hvor vi først gikk igjennom et akvarium og så diverse fisker, før vi var ute på en slette for å se en typisk Hawaiiansk/Hawaiisk/Hawaiien luau. Det var veldig kult å se, og jeg var til og med oppe på scenen! ...noe de fleste av oss egentlig var, men jeg og Eline sto helt fremst! En vellykket kveld med andre ord, og tilbake til hotellet for å slappe av med roomatene mine.

Julie, meg, Marthe og Sunniva

Meg, franske Armand og Sunniva



Meg og Sunniva

meg og Pia

Meg og Eline sammen med våre nye kjærester og en grillet gris



DAY 6

Igjen, jentene på rom 446 var i gruppe 1, og vi måtte igjen stå opp tidlig for å dra på seilbåt i en catamaran. Likevel tror jeg det var greit, for vi var den eneste gruppen som så hval, delfin og skilpadde. Etter en deilig seiltur la vi oss litt på stranda før vi dro tilbake til hotellet for å fikse oss. Vi hadde det helt sykt koselig, med musikk og godis. Rommet så ut som et bomba horehus, men vi klarte å komme oss ut døra i tide til å gå i samlet flokk til Hard Rock Café. Det var veldig kos, men også veldig trist siden dette var vår siste kveld. Men good times, det var det. 



DAY 7

Siste dagen dro folk fra hotellet sånn cirka hver halvtime eller time. Jeg skulle ikke ta buss før klokken syv, og de andre jeg hengte med hadde sene tider de også. Derfor ble det litt shopping på oss, siden strandlivet ikke bydde på det beste været. Siden alle nesten var blakke etter en uke med pengebruk, ble det også derfor litt tid til noen morsomheter inne på blant annet Forever 21. A lá bad taste, for å si det mildt. Etter en liten stund bestemte vi oss for å gå på Cheesecake Factory siden en av jentene, Ingvild, hadde bursdag i Norge... (tidsforskjell). Og der spiste vi verdens beste ostekake! Herremin, var kakehimmelen. Vi gikk tilbake til hotellet, og satte oss ned ved bassenget. Jeg klarte selvfølgelig å sovne på Pia, men det var utrolig koselig, for når jeg våknet måtte hun gjøre seg klar til å dra. Det var utrolig trist, men etter en time var det min tur til og dra også. Heldigvis tok jeg og Sunniva buss sammen, så da følte jeg meg ikke så alene. Men da vi kom til flyplassen skulle hun til Hawaiien Airlines, og jeg til United.. så da ble det enda en avskjed. Like etter jeg sjekket inn kofferten min, så jeg plutselg Eline i køen bak meg, så jeg ventet på henne til hun fikk sjekket inn kofferten sin også. Deretter hang vi sammen til jeg måtte gå til gate. 

Min beste♥

Og vi som trodde det var solskinn hele tiden måtte tro om igjen. 



Dette har vært den beste uken i mitt liv hittil, og jeg anbefaler alle fremtidige utvekslingsstudenter til å ta turen til Hawaii! Man blir kjent med så sykt mange herlige mennesker, og det er ikke vanskelig å komme i prat - for vi er alle i samme situasjon. Det var utrolig deilig å se Pia igjen, og nå teller vi ned dager til vi kan se hverandre igjen. 

Hang loose!

xoxo

P.S. Jeg driver å mekker på en film, så skal ikke se bort i fra at den blir postet her inne om en liten stund. 




DAY 3

Vi sto opp tidlig for å dra til Pearl Harbor, havnen der Japan angrep USA den 7.desember 1941 og gjorde at USA også ble med inn i 2.verdenskrig. Først så vi en dokumentarfilm om angrepet, sett fra begge sider av saken. Deretter dro vi ut i båt til minnesmonumentet for USS Arizona, der var vi altså over skipet som sank for litt over 71 år siden. Litt spesielt å tenke på at man sto rett over et skip som 1177 menn døde på. Olje fløt i vannet, og man kunne se den rustne båten. En veldig interessant plass å være, men jeg synes vi hadde litt for mye tid på oss.. så til slutt var det på en måte ikke mer å se, og vi måtte sitte å vente på å dra. 

Litt senere dro vi på Ala Moana Mall, det tredje største kjøpesenteret i USA. Kjøpte meg ikke så mye faktisk (pappa..), men var veldig mange fine og kule butikker. Vi dro for eksempel innom Jimmy Choo, hvor vi møtte en kjent hund. Nesten så man kan kalle det dyremishandling, men vi kunne ikke gjøre annet enn å ta bilder med henne. Hun hadde til og med egen vogn å ligge i. Etter en shoppingrunde gikk alle 106 utvekslingsstudentene + ledere til Bubba Gump Shrimp Company, resturanten som er laget etter filmen Forrest Gump. Skulle skrytt på meg og sagt at jeg spiste reker der, men det gjorde jeg ikke. Litt mer shopping igjen etter dette, før vi dro hjem igjen til hotellet. 




Toppen av USS Arizona

Alle navnene på de som døde

Olje i vannet


Meg og kjendishunden Hokulani

En liten gruppe av oss rett utenfor Bubba Gump (fotografen står altså med ryggen til resturanten)


Noen ble visst litt slitne av shoppingen også...

DAY 4

Lørdag kveld ble vi delt inn i grupper for når vi skulle dra å snorkle, og mitt rom ble med i gruppe 1. Med andre ord: vær klar til å spise frokost klokken 7, og dra videre til Hanuma Bay rett etter det. Været var veldig ustabilt, og etter å vært i vannet i noen minutter begynte det å regne. Jaja, vi var jo i vannet uansett. Vi så mye kult, men plutselig hører jeg en av lifeguardene snakke over høytalerne. Det jeg klarte å få med meg var selvfølgelig "shark", og alt jeg tenkte på var å svømme i land så fort som mulig. Etter å ha svømt et lite stykke, ble jeg litt lettere irritert over at det andre brukte så lang tid. Det var jo en hai der ute, ikke tid til å svømme søndagsturen liksom. Men fant jo etter hvert ut at det hadde vært en sterk strøm litt bortenfor oss, og ikke noe hai i det hele tatt. Derfor fortsatte vi snorklingen før en mann sa til oss at det var en skilpadde rett ved oss. Jeg som kjøpte et lite digitalkamera i høst som tåler vann, var raskt under for å ta bilder og filme. Herlighet, jeg har svømt med en skilpadde! Åååå, jeg bare smilte og fulgte han til jeg fant ut at jeg hadde rotet meg litt bort i et korallrev som var rett under meg når jeg fløt over vannet. Gøy var det likevel, og jeg fikk catcha han fint på kameraet. Etter det begynte det å bli veldig kaldt, og etter å ha ventet sammenkrøllet under tak i nesten to timer.. kunne vi dra litt tidligere tilbake til hotellet. Vi tok varme dusjer, og etter det tok vi på rom 446 en liten lur. 

Bilde av Hanuma Bay som jeg stjelte fra Pia

Pia under(cover)water

Her er min nye venn da. Liker å kalle han Franklin etter min favoritt på Barne-TV.

Henriette og meg.

Kommer med et nytt innlegg så fort jeg får tid! Nå er det veldig mange lekser og prøver som jeg må catche opp på... Er helt utrolig utkjørt for tiden, og burde få litt søvn også.

xoxo




Som dere sikkert har fått med dere, så har jeg tilbragt den siste uken på Hawaii. Det har vært en fantastisk opplevelse, og jeg har blitt kjent med så mange nye og herlige mennesker! ...men ingenting kan slå at jeg fikk se Pia igjen♥

Forrige tirsdag dro jeg sammen med vertsmoren min ned til Billings, hvor vi lå på hotell siden flyet mitt lettet 6 neste morgen. Da jeg først kom dit fikk jeg skikkelig dårlige vibber, siden det var sånn standard motell som vises i serier eller filmer med drap og slik. 

Men det viste seg å funke fett, og jeg sov som en stein i løpet av bare fem minutter. Neste morgen sto jeg opp klokken 4 for å ta en kjapp dusj og hoppe i koseklærne, før jeg og vertsmor kjørte opp bakken til flyplassen. Følelsen som var inne i meg når jeg var forbi sikkerhetskontrollen og vinket tilbake til henne var egentlig ganske trist. Det fikk meg til å innse at om litt over to måneder står jeg der igjen, og da skal jeg hjem. 

Jeg fløy først til Denver, for deretter til LA. Så nå kan jeg skryte på meg at jeg har vært der også...


Og så bar turen til Honolulu da. Jeg satt ved siden av en fyr fra Canada på 45+. Han likte tenåringsjenter virket det som, så var utrolig glad da jeg kunne gå av flyet og vite at jeg aldri kommer til å se han igjen. 


Jeg gikk ned rulletrappen (^^^) og da jeg var på bunnen, så jeg en jente sitte på en krakk i enden av rommet. I løpet av 1-2-3 innså jeg at det var Pia, så jeg skrek ut navnet hennes og så begynte vi å løpe mot hverandre. Vi gråt begge to, og det var helt sinnsykt godt å se henne igjen etter 8 måneder. 

Den første kvelden kom vi oss til rette på rommet, og dro ut for å spise. Jeg og Pia delte rom med to svensker, Anna og Emma.


Utsikten fra verandaen vår

DAY 1

Vi satte oss i to forskjellige busser for å kjøre rundt hele øyen O'ahu. Vi så mange kule ting, som for eksempel North Shore, en surferby et lite stykke utenfor Honolulu. Vi hadde også piknik på en strand og var der i noen timer for å bade og sole oss. Jeg er ikke bombesikker på dette, men vi så en liten vik som lignet utrolig på hvor Bethany Hamilton fra Soul Surfer (for de som har sett filmen) ble bitt av en hai. Vi dro også på en macadamia nut farm, hvor vi smakte på kjempegode nøtter. Dole plantasjen fikk også et besøk av oss, og der var det mye å se og smake på. Dette førte selvfølgelig til at jeg, Pia og Anna ble tre minutter for sene til bussen, og ble de første ofrene for en liten straff... haha. Vi måtte ha pool duty i 15 minutter, men da vi stilte opp for tjeneste sa de at vi ikke trengte likevel. Det var bare for å sette et eksempel. Resten av kvelden ble brukt i Honolulu's gater for shopping og sightseeing.

Pia, meg og Anna


Kiss me beach


Meg og søteste Eline


Det her er en av de mest kjente surferstrendene, og det blir holdt mange konkurranser her. Selvfølgelig husker jeg ikke hva den heter, men den ligger ved North Shore.



North Shore


Bildet snakker for seg selv.


Pineapple <3

DAY 2

Den andre hele dagen sto vi opp tidlig for å gå opp Diamond Head, en vulkan på Hawaii. Det var varmt og fuktig, og veien opp var bratt.. men vi klarte det, for vi var jo for det meste vikinger. Utsikten var fantastisk, og vi fikk tatt en del bilder før vi gikk ned igjen. Da vi kom tilbake til hotellet hadde vi rundt en time på å slappe av og spise før vi dro på Waikiki Beach for å surfe. Det er en av de beste opplevelsene jeg har hatt! Jeg sto på brettet på første forsøk, og ble superhappy siden jeg trodde det var så mye vanskeligere enn det det faktisk var. Selvfølgelig var det krevende, spesielt etter å ha padlet frem og tilbake i en time. Men det var så utrolig verdt det, og så lenge man har det gøy så blir man ikke så sliten heller. Senere på kvelden dro vi på stranda igjen, siden det er fyrverkeri hver fredag kveld. Det var så sinnsykt fint, og akkurat da følte jeg meg så heldig som har hatt muligheten til å oppleve alt dette. 

På vei opp Diamond Head


Honolulu



Stien opp til toppen


Meg på vei ned igjen. Matcher t-skjorten og greier. 


Ready to surf?


Surfeinstruktøren og meg


Jada..


Meg og Lene


Meg og Pia♥


Eline, Chris fra Tyskland og meg


Eline, Chris og meg



Meg, Henriette, Marthe, Eline, Sunniva og Julie som en creeper bak der.. haha♥


Fortsettelse følger...

xoxo




Etter å ha vært i Bozeman for tre netter, bar turen videre ned til Billings. Vi dro dit fordi vi hadde kvalifisert oss til State i business relaterte ting. Jeg hadde kvalifisert meg i kategoriene Banking & Finance og Financial Math. På søndag - dagen vi kom - tok vi for det meste alle testene vi trengte å ta. Men jeg sparte Banking & Finance til mandag, siden jeg ville lese litt søndag kveld til den. 

På BPA State var det ikke bare tester sånn som den første gangen, det var forskjellige foredrag og workshops også. Det var blant annet en fyr som lignet veldig på Tom Hanks, og etter at Forrest Gump kom ut i 1994 (?) så har han levd av å imitere Forrest Gump mens han holder motivasjonsforedrag. Han var veldig morsom, og trodde jeg skulle dette av stolen da han sa den første setningen..."My momma always said, "Life is like a box of chocolates. You never know what you're gonna get." Han var ikke bare lik på utseende, men også i stemmen. Hvis dere vil sjekke ut hjemmesiden hans, så kan dere se den HER. Og her er et klipp jeg fant av han på youtube:

På mandag etter jeg tok Banking & Finance testen, gikk vi sammen til to workshops. Den ene varte en time, og vi lærte basic selvforsvar, noe som var veldig interessant. Etter det gikk vi på en workshop som handlet om å reise og oppleve verden, noe som passet utmerket til meg, Stefanie og Bodil, siden vi er utvekslingsstudenter. Etter dette bar turen til kjøpesenteret hvor brukte rundt to timer for å få tak i promkjole til Bodil. Selv fant jeg en som var veldig fin, men kjøpte den ikke på grunn av feil størrelse. Senere på kvelden dro vi på BPA dance, hvor jeg opplevde den verste grindinga jeg noen gang har sett. Amerikanerne kan definitivt ikke danse. Se bort fra når de danser til country. 

Meg og Stef i Professional Clothing

Testene mine gikk ikke akkurat så veldig bra, de var utrolig vanskelig i forhold til forrige gang. Men det var tre jenter fra Winifred som skaffet seg både 1., 3. og 4.plasser, og det var selfølgelig veldig moro. Randi tok 1.plass i Advanced Spreadsheets, og 4.plass i Administrative Support. Hope tok 1.plass i Advanced Word Processing, og en 3.plass i Database Applications. Og Stefanie tok 1.plass i Advanced Desktop Publishing, og jeg oppførte meg som en stolt mor og løp sammen med henne opp til scenen for å ta bilder da hun fikk prisen sin. 


Her er da bilde av alle oss som var på BPA fra Winifred High School. Jeg står der bak i blått. (Og bildet har ikke akkurat så bra kvalitet siden vi måtte stille opp så rart)

Ellers i det siste så er 3.quarter på skolen ferdig, og vi nærmerer oss sakte men sikkert slutten av skoleåret. Noe jeg synes er både bra, men også er veldig skummelt. På karakterkortet endte jeg opp med A'er i alle fag, bortsett fra en B+ i Engelsk og en C+ i Biologi. Så ikke sånn aller verst med andre ord... hihi. Fikset også neglene mine på fredag:

Og om to dager er jeg i paradis aka Hawaii sammen med verdens beste Pia <333333

xoxo




Som sagt var det utrolig mye som skjedde da vi var i Bozeman. Shopping, sightseeing og collegebesøk, listen er lang. Hadde det så gøy, og fikk en helt ny livsgnist. 

Torsdag etter første kamp dro vi til byen og spiste kinesisk mat, for så å gå i gatene å shoppe litt. Gjett hva jeg så der??


Fredag spiste vi på Olive Garden, en herlig italiensk restaurant. Jeg og Stefanie er superbloggere, så tok selvfølgelig bilder av maten vår og greier. Bloggen hennes kan dere finne her, men den er på sveitsertysk, så det spørs vel om dere skjønner noe. 



Etter kampen litt senere på kvelden, ble vi med Daris på college barn dance. Visste liksom ikke helt hva jeg skulle forvente. Var det skikkelig college fest (hvor i tilfelle ikke akkurat hadde vært noen idé for meg å gå siden jeg er utvekslingsstudent), eller var det skikkelig retarded? Det endte opp med å overraske meg veldig positivt. Ikke noe drikking på en "college fest", og helt utrolig hvor kult det er at 18-22 åringer (+/-) danser swing og behandler hverandre med så mye respekt. Selv ble jeg spurt til å danse med en fyr, men synes utrolig synd på han siden jeg ikke akkurat har noe talent. Han prøvde til og med seg på et løft, men da slo innstinktene mine inn og sa "nei, Mina, dette er ikke noe for deg." Resten av kvelden satt jeg for det meste og så på andre folk danse og var veldig imponert. Måtte likevel slå til med en line dance da, hvor jeg heller ikke akkurat hadde noe koordinasjon. Følte meg så teit, selvom vi ser jo på swing og line dance som teit i Norge. En liten stund etter det igjen ba Daris meg opp for å danse "slow dance", men jeg synes den ikke var så "slow" som han skulle ha den til å være. Bodil, dansken min, ble bedt opp av veldig mange gutter. Hun er rene guttemagneten, og begynner faktisk å dra inn danse skillsa også. Bare se:

Etter dansen dro vi tilbake til dormen til Daris hvor vi hadde vært litt før, også hang vi med en av kompisene hans. Det i seg selv er nok til å dra på college i USA altså. Gutter. Haha, neida. (JODA).

Bilde fra google, hvor bygningen i bakgrunnen er hvor Daris bor.

Neste dag hadde vi utrolig god tid, så vi dro på kjøpesenteret i tillegg til å besøke sønnen til Mary og Gordon (de jeg dro sammen med). Nabolagene er helt utrolig fine, og jeg har forelsket meg helt i Bozeman, siden hele byen er omringet av fjell. 

Resten av turen kan jeg egentlig bare oppsummere sånn her:

Søndag morgen sto vi opp klokken seks for å dra til Billings for BPA. Living the suite life :):):):)

Fortsettelse følger....

xoxo




Aloha!

På torsdag dro vi til Bozeman, en collegeby fire timer unna Winifred. Vi dro dit for å se basketballguttene våre i Statsmesterskapet (State). De har hatt en ubeseiret sesong, og de vant jammen meg ikke finalen med glans også! Første kamp spilte guttene mot Vibaux, hvor de vant ganske overlegent. Fredag spilte de mot Arlee, et lag bestående av for det meste indianere, hvor vi slet litt i startet men vant med 10. Endelig var det klart for finale, og lørdag kveld spilte vi mot Westby/Grenora som kom seg til finalen sånn her:

 

De lå under med et mål, og rett før buzzeren gikk av scoret de. Det har vært Montana's store snakkis, og jeg ser det på Facebook hele tiden. Men det spiller ingen rolle det, når de taper finalen mot oss med 20 mål. 

Her er noen bilder fra kampene:


Mot Arlee Warriors. Vi spiller i svart.



Finale mot Westby/Grenora Gophers





Coach Bergum


Foreign Power!!

Må nesten lage et nytt innlegg om resten som skjedde i Bozeman! Hadde det utrolig artig, og var blant annet rundt på colleget der.

xoxo




...or at least it was.

Endelig var det min tur til å bli 18! Selveste 6.mars. Men det var ikke bare jeg som fylte år.. vertsbroren min blåste et ekstra lys på kaka i dag også. Han ble åtte. Har vært en litt berg-og-dal-bane dag med tanke på at man får litt ekstra oppmerksomhet fra hjemme. Da kjenner man litt på hvor godt man egentlig har det, og skulle gjerne tatt en svipptur til fedrelandet. Men det går ikke, og da får jeg heller bare trøste meg med at det bare er 88 dager igjen. Men på en annen side så blir det helt forferdelig å reise hjem også. Vertsfamilien min har nok engang vist seg for å være de beste, og jeg er så utrolig takknemmelig. Et godt eksempel var en av gavene jeg fikk i dag. Vertsmoren min spurte meg for noen uker siden hva jeg ønsket meg, og siden jeg ikke helt visste, tullet jeg og sa jeg ønsket meg en enhjørning med rosa sal. Gjett hva jeg pakket opp i dag?


Åååå, humoren i dette huset er bare helt fantastisk. Ellers har jeg også fått mange andre fine gaver, Bodil (dansken) var mer spent enn hva jeg var til at jeg skulle pakke opp gaven hennes, så jeg drøyde den litt ekstra lenge. Fikk et søtt bilde fra henne og Stefanie av alle oss tre som skal være med meg for alltid. Fikk også norske kosmetikk produkter, noe som jeg satt utrolig pris på og en helt utrolig kul kopp som jeg har ønsket meg en god stund. Av Stefanie fikk jeg masse rart, blant annet et Marc Jacobs armbånd. Herregud. Fikk altfor mye av henne. Vertsfamilien ga meg et kjempefint smykke fra Montana Silversmith og et familiebilde i en fin ramme. Av vertsmormor fikk jeg Calvin Klein skjerf (hva faen? hva har jeg gjort for å fortjene det?), og av vertsfarmor fikk jeg den nyeste Twilight-filmen. Også av Taya fikk jeg en fancyyy t-skjorte med glitter på som jeg skal bruke på State Basketball. Og på skolen i dag hadde Randi med cupcake til meg med lys på. Hjerte. 

Det verste var at jeg sa jeg ønsket meg en enhjørning her også...

Siden jeg og Ethan elsker pizza, laget Kristin (vertsmor) matchende pizzakaker til oss. Only in America.

Kristin har masse bilder på kameraet sitt, men det kommer sikkert til å ta en stund før jeg får lagt de inn på pcen min, haha. I morgen tidlig drar jeg til Bozeman for å se guttene våre spille Basketball State. Og på søndag drar jeg direkte til Billings for å delta på State BPA. Veldig travelt, men jeg liker det. Takk til alle som har gratulert meg på dagen min, det har vært en bra dag! (dessuten fikk jeg jo bil som venter på meg hjemme, hihi) 

xoxo




hejhej ♥

I dag skulle jeg egentlig dra på mattetur til Helena.. men den gang ei. Er spådd snøstorm, så mattelæreren min ringte meg tre kvarter før vi skulle reise for å avlyse. Først ble jeg utrolig skuffet, for bilturen dit skal visst være helt utrolig og vi skulle få gratis hotell og MAT. Men alt ble bra igjen når Rayann bestemte seg for å ta med seg oss europerne på en liten roadtrip. Planen var at vi skulle dra til Maiden Canyon som er her i området, men solen ble borte på en, to, tre - og plutselig begynte det å sne. Så da bestemte vi oss for å dra til Lewistown for å spise på McDonalds og gå på kino istedenfor. Vi dro innover sånn rundt tolv, så etter å ha spist hadde vi god tid til filmen begynte klokken fire. Vi kjørte rundt i Lewistown og Rayann viste oss hvor hun har vokst opp og diverse, også stoppet vi opp noen steder for å ta bilder. Hadde det utrolig gøy i dag, og jeg har begynt å sette så utrolig pris på små ting som for eksempel å gå på kino. Her jeg bor er det som om postkontoret er en fornøyelsespark... Med andre ord ikke så mye å gjøre.



xoxo










xoxo




Om litt over to uker fyller jeg atten. Jeg skal liksom være voksen da. Om ett år kommer tiden hvor jeg skal velge hva jeg skal gjøre for resten av livet. Men det valget er jo ikke lett. Så mange muligheter, men likevel så vanskelig. Jeg er som mange andre så sykt usikker på hva jeg skal gjøre. Jeg liker litt av alt, men er aldri best i noe. Noen er talenter innenfor visse områder, og fremtiden for dem er så og si satt. Men hva med alle oss andre? Hva skal det bli av oss? 

Jeg har lyst til å gjøre noe som betyr noe for meg, uavhengig av hva andre sier. Drømmen min har lenge vært å reise, og det er det jeg har store planer om. Men om det blir før eventuelle studier, det vet jeg ikke. Har lyst til å studere så tidlig som mulig, for det er jo da man "skal" gjøre det. Men det er så mye annet som frister å gjøre. Verden der ute bare venter på meg, og jeg vil utforske den så fort som mulig. Problemet er at å reise rundt er ikke noe som putter mat på bordet og tak over hodet. Det kan jo være det, og det er jo en drøm, men man må være realistisk og innse at det er små sjanser for at det skal skje. (her snakker jeg om å skrive spalter for reisemagasiner og diverse) 


For øyeblikket så ser det ut til at jeg velger noe innenfor fysioterapi eller fotografi, men jeg bytter alltid om på hva jeg har lyst til å drive med. Dessuten, hvis jeg skal drive med fotografi så vil jeg ikke dra rundt på skoler og ta portretter av elever, jeg vil være kreativ og ha det gøy. Selvfølgelig som fotograf hadde det også vært en stor bonus å kunne reise også. Men man må være så sykt god for å kunne klare å komme gjennom det lille nåløyet, og jeg har ikke troen på at jeg skal være en av de som greier det. Fysioterapi er noe jeg har tenkt en del på også. Arbeidsplassene der er åpne, og dessuten hadde jeg likt å kunne jobbe innenfor det yrket. Men greia er at jeg ikke er noe naturfaggeni, og veien til selve studie kan bli litt vanskelig. Valgfagene jeg har nå er engelsk, media og biologi 1. Neste år bytter jeg ut biologien til fordel for geofag. Hva kan min kunnskap om erosjon av et fjell hjelpe meg med når jeg skal hjelpe en fotballspiller med en sliteskade? 

Det er så utrolig vanskelig å bestemme seg, og det er nesten urettferdig at man må ta det valget som tenåring. Noen vet ikke engang hva de skal bli før de er 40, så hvordan kan jeg vite det nå? 



hits